T.O Hustadrem
06-06-2026
Kim Diaz Holm. Eller hans alias Den Unge Herr Holm.
Kunstner. Historieforteller
Og menneske.
Noen kunstnere skaper bilder. Andre forteller historier.
Kim Diaz Holm gjør begge deler.
Fra Bergen har han gjennom flere tiår bygget et kunstnerskap som beveger seg mellom mytologi, folklore, horror, psykisk helse og samfunnskommentarer. For mange er han kjent som skaperen av Daily Ink Monsters, eller de daglige blekktegningene som siden 2019 har nådd millioner av mennesker gjennom TikTok og YouTube.
Men bak monstrene finnes et langt større prosjekt.
Kim beskriver seg selv som en kunstner som lager kunst for fri bruk. Gjennom Creative Commons-lisenser har han gjort tusenvis av verk tilgjengelige for alle som ønsker å bruke dem. For ham er kunst ikke først og fremst et produkt, men en form for kommunikasjon.
«Art should be free. Not necessarily free of charge, but free to spread, use, and make new art from.»
Dette synet går som en rød tråd gjennom hele kunstnerskapet hans. Enten han tegner monstre, dokumenterer konserter fra siden av scenen eller diskuterer opphavsrett, vender han stadig tilbake til den samme tanken: Kunst blir sterkere når den deles.
Gjennom årene har han gitt ut bøker og tegneserier, stilt ut kunst og dokumentert black metal-konserter gjennom hundrevis av live-tegninger.
Samtidig har han bygget et internasjonalt publikum gjennom videoer som kombinerer kunst, historiefortelling og refleksjoner rundt livet som skapende menneske.
Kunsten, mennesket og monstrene
Mitt første møte med Kim Diaz Holm kom gjennom sosiale medier. Som mange andre var det Daily Ink Monsters som først fanget oppmerksomheten min. Hver dag vokste nye skapninger frem av blekk, tilfeldige streker og former. Noen var groteske, andre humoristiske, og mange balanserte et sted mellom mørke og eventyr.
Ved første øyekast kan monstrene virke enkle. Små daglige tegneøvelser som dukker opp i feeden og forsvinner igjen. Men etter hvert blir det tydelig at de representerer noe mer enn bare dagens tegning.
Mitt første møte med Kim Diaz Holm var gjennom TikTok. I videoen satt han og snakket om depresjon samtidig som han blåste blekk utover et ark. Ut fra tilfeldige flekker og streker vokste det fram en drage. Jeg husker at jeg selv så noe helt annet i blekket, men Kim klarte å se noe større. Noe mer. På få minutter hadde han skapt et kunstverk der jeg bare så tilfeldigheter.
Det var fascinerende å se på, men det var ikke bare kunsten som gjorde inntrykk. Det var også mennesket bak. Gjennom videoen snakket han åpent om mørke tanker, depresjon, kreativitet og utfordringene ved å leve med et nevrodivergent sinn. Ikke som en ekspert med alle svarene, men som et menneske som forsøkte å forstå seg selv og verden rundt seg.
Kim har selv forklart at hele poenget med Daily Ink Monsters er å følge tilfeldighetene. Han forsøker å møte papiret med et tomt sinn og lar tilfeldige merker utvikle seg til figurer og skapninger. Han leter ikke nødvendigvis etter ferdige former, men etter det som skjuler seg mellom dem – halvferdige skikkelser som venter på å bli oppdaget.
«The whole purpose of these ink monsters is to follow the random marks.»
Denne måten å arbeide på knytter seg også til hans interesse for folklore og mytologi. Flere ganger har Kim beskrevet hvordan han fascineres av de halvskjulte formene vi mennesker ser i mørket, i skygger eller i tilfeldige mønstre. På samme måte som gamle fortellinger om monstre og overnaturlige skapninger kan ha oppstått fra noe som bare ble skimtet i utkanten av synsfeltet, oppstår også mange av Ink Monsters gjennom tolkning av former og tilfeldigheter.
Monstrene blir dermed mer enn tegninger. De blir små fortellinger, skapt i møte mellom fantasi, observasjon og tilfeldighet.
For Kim Diaz Holm handler kunst om mer enn å skape bilder. Gjennom mange år har han utviklet en kunstfilosofi som utfordrer hvordan kunst vanligvis blir distribuert, eid og brukt.
Kjernen i denne filosofien kommer tydelig fram i et utsagn han har gjentatt flere ganger. Og det gjør vi også, siden det skiller fri kunst fra gratis arbeid.
«Art should be free. Not necessarily free of charge, but free to spread, use, and make new art from.»
For Kim betyr ikke dette at kunstnere skal arbeide gratis. Tvert imot har han flere ganger understreket at kunstnere fortjener betaling for arbeidet sitt. Det han utfordrer er tanken om at kunst først og fremst er en vare som må kontrolleres og begrenses gjennom stadig strengere opphavsrett.
Gjennom Creative Commons-lisenser har han gjort tusenvis av verk tilgjengelige for fri bruk. Publikum kan laste ned, bruke, dele og bygge videre på kunsten hans innenfor rammene av lisensene han benytter. Dette er ikke bare en praktisk løsning, men en bevisst del av kunstprosjektet hans.
Kim beskriver kunst som en form for kommunikasjon og fellesskap. Han trekker ofte paralleller til gamle eventyr, folketro og folkemusikk – kulturuttrykk som har blitt utviklet, delt og videreført gjennom generasjoner uten å tilhøre én enkelt person.
Denne tankegangen går igjen i mye av det han gjør. Enten det handler om Daily Ink Monsters, konserttegninger eller større kunstprosjekter, vender han stadig tilbake til idéen om at kunst blir sterkere når flere mennesker får ta del i den.
I en video beskriver han det større prosjektet bak arbeidet sitt som et forsøk på å utfordre et system som har glemt at kunstens natur er frihet.
«An attempt to reprogram a system that has forgotten that the nature of art is freedom.»
For mange kunstnere ville dette vært en teori. For Kim Diaz Holm er det blitt en praksis han har levd etter gjennom store deler av karrieren.
Mellom blekk og wrestling
Selv om kunst er kjernen i det Kim Diaz Holm gjør, stopper interessene hans langt fra ved tegnebordet.
I flere år har han vært involvert i det norske wrestlingmiljøet, først som tilskuer og entusiast, senere også som trainee, manager og kommentator. Gjennom videoer og innlegg har han formidlet wrestling med den samme entusiasmen som han bruker når han snakker om kunst, mytologi eller psykisk helse.
Det som kanskje er mest interessant, er hvordan Kim beskriver wrestling. Han snakker ikke først og fremst om konkurranse eller sport, men om historiefortelling, smerte, rollefigurer og samspill med publikum.
I en video beskriver han wrestling som en kunstform hvor utøverne må balansere fysisk smerte, scenetilstedeværelse og historiefortelling samtidig. Etter ett år som trainee uttrykte han større respekt enn noen gang for dem som står i ringen.
For mange kan kombinasjonen av kunstner, mytologientusiast og wrestlingfan virke uventet. Men ser man nærmere etter, finnes det en felles tråd. Enten det handler om folklore, Daily Ink Monsters eller wrestling, handler det ofte om historier. Om karakterer, symboler og mennesker som forsøker å gi mening til verden rundt seg.
Kanskje er ikke avstanden mellom blekkmonstre og wrestling så stor som den først virker.
Mellom mytologi og folklore
Mytologi og folklore dukker stadig opp i kunsten og formidlingen til Kim Diaz Holm. Gjennom videoer, illustrasjoner og samtaler vender han tilbake til gamle fortellinger om guder, monstre, helter og skapninger som har fulgt mennesker gjennom generasjoner.
Interessen ser ut til å gå langt tilbake. I en video forteller Kim at historien om Tyr og Fenris var den fortellingen som gjorde sterkest inntrykk på ham som barn. Selv flere tiår senere trekker han fortsatt fram myter og folketro som en viktig kilde til inspirasjon.
Men det er ikke nødvendigvis de historiske faktaene som står i sentrum. Det som virker å fascinere ham mest, er historiene selv. Hva de forteller om frykt, håp, offer, kaos og menneskelig natur.
Dette kommer også til uttrykk i måten han beskriver sine egne Ink Monsters på. Han leter ikke etter ferdige figurer, men etter halvferdige former som skjuler seg mellom tilfeldige streker og blekkflekker. Som skikkelser som bare så vidt lar seg ane i mørket eller i utkanten av synsfeltet.
På samme måte som folklore ofte oppstår gjennom fortellinger om noe som ble sett, men aldri fullt ut forstått, lar Kim fantasien fylle tomrommene. Monstrene blir ikke bare skapninger på papir, men små historier som vokser fram mellom observasjon, tolkning og fantasi.
Kanskje er det nettopp derfor mytologi og folklore passer så godt inn i kunstnerskapet hans. Begge handler om menneskets behov for å skape mening, fortellinger og bilder av det som er større, mørkere eller mer mystisk enn oss selv.
Fra konsertscenen til tegnebordet
Selv om mange kjenner Kim Diaz Holm gjennom Daily Ink Monsters og sosiale medier, utgjør konserttegningene en minst like viktig del av kunstnerskapet hans.
Gjennom årene har han dokumentert konserter og musikere gjennom tusenvis av tegninger, ofte skapt mens konserten pågår. Fra siden av scenen forsøker han ikke bare å gjengi hvordan musikken ser ut, men også hvordan den føles.
Blant bandene han har tegnet finner vi navn som Solstafir, Vreid, 1349, Abbath og Primordial. Særlig innen metalmiljøet har arbeidene hans fått stor oppmerksomhet.
I en video beskriver Kim hvordan denne arbeidsformen påvirker ham. Konsentrasjonen blir så intens at han nesten forsvinner inn i prosessen. Når tegningen fungerer, opplever han at resultatet blir noe mer enn det han kunne ha skapt alene.
«When the art works, it's unlike anything I could make by myself. This is a creation of us.»
For Kim handler konserttegningene ikke bare om musikk eller dokumentasjon. De handler om møtet mellom kunstner, publikum og musikere. Om å forsøke å fange et øyeblikk som allerede er i ferd med å forsvinne.
Kanskje er det også derfor disse arbeidene passer så godt inn i resten av kunstnerskapet hans. Enten han tegner monstre, utforsker mytologi eller dokumenterer en konsert, handler det ofte om det samme: å lete etter historier, følelser og øyeblikk som ellers ville gått tapt.
Å leve med kaos
Det er vanskelig å skrive om Kim Diaz Holm uten å komme inn på psykisk helse. Ikke fordi det definerer ham som menneske, men fordi han selv har valgt å være åpen om temaet gjennom store deler av sitt kunstnerskap.
Gjennom videoer og innlegg har han snakket om depresjon, bipolaritet og senere også sine refleksjoner rundt autisme og AuDHD. Det som skiller disse refleksjonene fra mange andre fortellinger om psykisk helse, er hvor analytisk og ærlig han ofte møter dem.
Kim beskriver ikke livet som en kamp han en dag skal vinne og legge bak seg. Snarere virker det som om han forsøker å forstå hvordan han fungerer, hvilke mønstre som går igjen, og hvordan han kan leve best mulig med dem.
I flere videoer forteller han om betydningen av rutiner, trening, søvn og kreativitet. Han har eksperimentert med alt fra styrketrening og utholdenhetstrening til meditasjon og isbading. Ikke fordi han tror det finnes en enkel løsning, men fordi han hele tiden forsøker å forstå hva som hjelper og hvorfor.
Samtidig er han åpen om at innsikt ikke nødvendigvis gjør utfordringene enklere. Han har flere ganger beskrevet perioder hvor han vet hva som burde gjøres, men hvor depresjonen gjør selv enkle oppgaver tunge å gjennomføre.
Likevel finnes det en gjennomgående tone av håp i måten han snakker om disse temaene på. Ikke et håp om perfeksjon, men et håp om framgang. Om å lære litt mer om seg selv, finne litt bedre balanse og fortsette å skape, selv når livet kjennes tungt.
Kanskje er det nettopp derfor så mange mennesker har funnet gjenklang i videoene hans. De handler sjelden om å ha alle svarene. De handler om å fortsette å lete etter dem.
Familien, kunsten og livet mellom
Bak kunstneren, formidleren og innholdsskaperen finnes også et familieliv. Kim Diaz Holm har flere ganger fortalt at familien er en viktig del av livet hans, og i presentasjoner av seg selv trekker han ofte fram rollen som ektemann og far ved siden av kunsten.
I en video forteller han om et minne fra barndommen. Under et besøk til Alhambra i Spania som fireåring ble han borte fra foreldrene sine. To timer senere fant de ham igjen, oppslukt av mosaikkene på en vegg. Han beskriver seg selv som så fascinert av skjønnheten rundt seg at han aldri oppdaget at han var blitt borte.
Historien sier kanskje noe om en egenskap som fortsatt følger ham. Gjennom både kunst, videoer og refleksjoner vender Kim stadig tilbake til evnen til å la seg fascinere av verden, enten det handler om mytologi, mennesker, musikk eller visuelle uttrykk.
Samtidig er han åpen om bekymringene som følger med det å være forelder. I en video om bipolaritet og arv snakker han om frykten for at barna skal måtte bære den samme bagasjen som han selv har levd med. Samtidig avviser han tanken om at mennesker kan reduseres til diagnoser eller genetikk.
«We are more than our blood. We are more than our diagnosis. We are more than what we inherit.»
Dette perspektivet går igjen i mye av det han formidler. Mennesker er mer enn utfordringene sine, mer enn feilene sine og mer enn merkelappene som settes på dem. Kanskje er det også derfor kunsten hans ofte rommer både mørke og håp på samme tid.
For selv når han beskriver depresjon, kaos eller motgang, finnes det ofte en underliggende tro på at livet fortsatt er verdt å møte med nysgjerrighet, skaperglede og åpenhet.
Historiene fortsetter
Det finnes mange dyktige kunstnere. Det finnes også mange mennesker som er villige til å dele tanker om kunst, psykisk helse eller samfunnet rundt seg. Det som gjør Kim Diaz Holm interessant, er hvordan disse tingene møtes i det samme mennesket.
Gjennom Daily Ink Monsters, konserttegninger, videoer om mytologi, refleksjoner rundt psykisk helse og arbeidet med fri kunst har han bygget et kunstnerskap som er vanskelig å plassere i én boks. Kanskje er det nettopp derfor så mange mennesker har funnet veien til arbeidene hans.
Gjennom arbeidet med denne artikkelen var det lett å legge merke til hvor ofte de samme temaene dukket opp. Nysgjerrighet. Historiefortelling. Fellesskap. Kreativ frihet. Og en vilje til å være åpen om både styrker og utfordringer.
For Vargfrost handler kunst ikke bare om motivene som havner på et plagg eller et lerret. Det handler også om menneskene bak uttrykkene. Om historiene som former kunsten, og kunsten som igjen former historiene.
Kanskje er det nettopp derfor Kim Diaz Holm passer så godt inn i tanken bak Rå Uttrykk. Ikke fordi kunsten hans følger én bestemt stil eller ett bestemt tema, men fordi den er ærlig. Den rommer både mørke og humor, mytologi og hverdagsliv, kaos og skjønnhet. Fremfor alt bærer den preg av et menneske som har valgt å skape sitt eget uttrykk, på sine egne premisser.
Kim gjør store deler av kunsten sin tilgjengelig for fri bruk gjennom Creative Commons, men fri kunst er ikke det samme som gratis arbeid. Gjennom flere videoer har han vært åpen om at Patreon er selve ryggraden i virksomheten hans, og en av hovedgrunnene til at han kan fortsette å skape ny kunst, nye historier og nye prosjekter. Støtten fra publikum gir ham muligheten til å bruke mer tid på kunsten, eksperimentere med nye ideer og videreføre prosjektet om fri kunst som har preget store deler av karrieren hans.
Hvis du setter pris på arbeidet hans, enten det er Daily Ink Monsters, konserttegningene, videoene om mytologi, refleksjonene rundt psykisk helse eller arbeidet med å gjøre kunst tilgjengelig for andre, er Patreon den mest direkte måten å støtte kunstnerskapet hans på. Som Kim selv ofte understreker: Den enkleste måten å støtte fri kunst på er å bruke den, dele den og hjelpe kunstneren som skaper den.
Ønsker du å utforske mer av arbeidet hans, finne kunstverkene hans eller støtte kunstnerskapet direkte, anbefales det å besøke nettsidene hans, nettbutikken og Patreon-siden hans. Lenker finner du nederst på siden.
For historiene fortsetter. Og Kim Diaz Holm ser ikke ut til å være ferdig med å fortelle dem med det første.
Finn Kim Diaz Holm på nett:
📌 Nettsted: denungeherrholm.com
🎨 Instagram: @denungeherrholm
👹 TikTok: @denungeherrholm
📺 YouTube: Den Unge Herr Holm
